onsdag, juni 22, 2005

PC ´er...sånn generelt sett

Det er et vidkjent fenomen. Faktisk et så stort et at det vedrører 90,0856% av de som eier en. Joda, jeg snakker om PC´er! Et fenomen i seg selv, greit nok, men det fenomenet jeg går inn på er evnen dataene har til å gå total klikk med stor "T" når de enn måtte ønske det! Og når dét ikke er tilfellet, nei, da er det alskens annet hummer og kanari de finner på, som f.eks. eviglange oppdateringer på Norman Antivirus - som først sier at alle program SKAL avsluttes, og etterpå krever at du starter maskinen på nytt, for så å ikke svare slik at du må slå av maskinen via ON - knappen - som til slutt medfører til at du må slå den AV igjen etter at maskinen har skrudd seg på av seg selv. I det hele er det rart at PC´er og de evige feilene deres ikke topper Topp 10 Grunner til selvmord verden rundt!

Min familie eier en Compaq Presario fra årskiftet ´98 - ´99 et sted, så den er ihvertfall 6 år gammel. Og det merkes. Jeg skal ikke legge ut i det ene for det andre, dere veit nok om det fra før - men jeg kan ta en typisk ting som kan skje med Compaq´en vårres: I skrivende stund er dataen tilsynelatende ferdig med å "tenke" : Gjennom oppstartsprosessen i dag hørtes det ut som om den skulle til å ta av og sprenge seg ut i verdensrommet og i bane rundt jorda! Og pga. det skortet det ikke på tida den brukte på å få fram hovedskjermen - jeg vil gjette på 10 minutt pluss minus, og såklart tida det tok å komme seg innpå nettet, som tok omtrent 5 minutt. Enda truer den med å få et anfall til. I grunn er Compaq´en mer fryktinngytende enn hva the Grudge noensinne kunne håpe på å bli!

Da hjelper det å tenke på at "snart er det slutt!". Snart skal jeg kunne heve en skarpslipt øks truende over Compaq´en og avslutte siste del i henrettelsen. Gjøre opp for alt vondt og smertefulle øyeblikk den har voldet meg og mine. Og jeg skal le. Den skal bli sendt over de evige jaktmarker og vel så det! Ingen flere bekymringer for at den skal henge seg opp mens jeg avslutter den, ingen flere bekymringer for at det skal komme opp ubehagelige meldinger om systemfeil og liknende! Istedenfor skal jeg ønske en ny PC velkommen inn i heimen, selv om den kommer til å bli eldre og få alderdomssymptomer av groveste sort. Men det er i grunn bedre enn å leve på forstandens rand pga. en misforstått forræder av en data! Og nåde den nye PC´en om det blir en Compaq.

Mvh.

Mats

torsdag, juni 02, 2005

De søte små

Jeg kom over en vakker historie fra nesteklikk.no!
- God fornøyelse!

"Ekorn fra helvete
Av
Sverre Bjørstad Graff, 08.02.2004 17:23

En sann historie om hvordan en lykkelig barndomsopplevelse kan forandres til et mareritt på bare ett sekund.

Ta en god titt på bildet under. Det viser undertegnede som seksåring i en park i Sarpsborg. Det er en sommerdag på begynnelsen av åttitallet. Jeg har en pose med brødsmuler for å mate fugler. Så kommer et nysgjerrig ekorn bort til meg, og jeg strekker ut hånden med smuler. Det er nesten rørende vakkert.


Og nå er det på sin plass å si noen ord om marginer. Den hårfine grensen mellom to kontraster, øyeblikket som kan skille glede fra sorg.

For bare ett sekund etter at dette stemningsfulle bildet er tatt, skjer det noe uventet som bryter idyllen. Ekornet angriper! Det angriper meg. Det er ikke det spor interessert i brødsmulene jeg har smuldret opp. Neida, ekornbeistet går etter høyre pekefinger! Det hugger tak i fingeren og biter seg fast.

Min reaksjon er den eneste fornuftige: Jeg skriker, slipper det jeg har i hendene og reiser meg brått opp. Men ekornet henger fast. Det vil ikke slippe taket. Jeg er et lite barn på seks år med et ekorn hengende fast i høyre pekefinger. Jeg titter ned på ekornet. Ekornet titter på meg. Det er et blikk som lyser ondskap. Jeg prøver å riste ekornet av meg. Moren min griper inn. Jeg hyler mens jeg slår takten med hånden.

Ekornet faller av og piler inn under trærne. Fingeren min blør. Moren min kommenterer at halen til ekornet ser pistrete ut. Den er ikke så tykk og fin som den burde ha vært. Ekornet ser sykt ut. Sykt og sint. Moren min lurer på om ekornet kan ha rabies. Rabies eller en infeksjonssykdom. Bedre å være føre var, sier moren min. Man kan aldri vite med dyr. Fingeren min blør fortsatt. Vi kjører til legevakten.

Jeg kunne ha lagt ut i det vide og det brede om hva som skjer videre. Jeg kunne fortalt om turen inn til sentrum, i full fart, og om min mors ønske om å få satt stivkrampesprøyte i meg. Jeg kunne nevnt flere sykdommer som kan overføres fra dyr til mennesker. Og jeg kunne utbrodert samtalene vi hadde med de ansatte på legevakten.

Alt dette dropper jeg. Så går jeg tilbake til bildet igjen. Det idylliske bildet av en seksåring som er venn med naturen en sommerdag på åttitallet.

Det er rart hvor små marginene ofte kan være mellom barnlig idyll og bitende realisme...
Tyve år senere er jeg i Afrika og skal klappe en løve. Men det er en annen historie..."


- En ytterst grusom fortelling -

Mvh.

Mats

Med nese for de små detaljer

En-eller-annen skal visstnok ha sagt at

"Hadde nesen til Kleopatra vært kortere, så hadde verdenshistorien sett annerledes ut".

Og en-eller-annen hadde nok rett...som vanlig. For så utrolig dette enn høres ut, så ytrer fyren en viss kosmisk sannhet her: Det skal ikke mye til for å forandre historien, en situasjon, eller hva du enn måtte kalle det. Ta en fjern slektning av Kleo, f.eks.: Pinokkio viste en gang for noen tiår tilbake siden at Disney enda kunne lage gode filmer på siden av Snøhvit! Tenk at en tredukke, ment for et dukketeater, kunne skape en helaftens klassiker, til tross for det faktum at dukker i teorien er like hjernedøde som en svamp! Vel, sånn kan det gå.

La oss se på et annet eksempel: Når man er barn får man et visst inntrykk av enhver bidige faktor du enn måtte komme over, og dette inntrykket varer som regel livet ut. Ta isen som et eksempel - når man eter en viss type is legger man gjerne merke til hvem som står bak produksjonen når man ser på emballasjen. Som regel er det Hennig Olsen. Du ser logoen, får et inntrykk av hvordan den er, og til slutt lagrer du den i minnet. Du tenker ikke videre på det. Men det kom en dag flere år seinere da du satt bak kaféen på IUF på Leirvik bedehus, og du så en Hennig Olsen isdisk da du plutselig tenker til deg selv i forskrekkelse "Hei, det mangler fordundre meg en "N" bak G´en i Hennig!" - Krisa er komplett! Intrykket ditt av Hennig Olsens logo har tatt en U - sving! Bare pga. en manglende "N" som du ikke hadde vett nok til å legge merke til da du var en 4 - årig attpåklatt av en bror/søster.

Et korn med ris kan titte vekten. Moralen i teksten er som følger: Selv de minste ting kan forandre verden. Da alt fra neser til is...

Ærbødigst,

Mats