Høyt henger de...
Personlig veit jeg ikke hva jeg skal si egentlig. KLokka er 22:43 den 27.feb. (søndag), etter klokka på den 5/6 år gamle CompaKu´en min, som helst burde ligget under ett mål jord med en gravstein over med inskripsjonen "R.I.H." på. Men tittelen fant jeg på først, og tenkte jeg kunne finne på noe ut i fra det, og hvorfor ikke? En slik tittel finner jeg morsom i bunn og grunn, hehe.
Hva tenker du når du hører det berømte uttrykket "Høyt henger de..."? Tenker du på en og annen finansfyrste som daler etter et børskrakk lik et gammelt modellfly av museumsårgang med påfylt dram som bensin samt inkluderte 4 hull i understellet + et par hagleskudd i baken? Slik tenker jeg ihvertfall. Enten det eller et eple som faller ned fra greina si. Men det er et annet uttrykk. Men aller helst tenker jeg kanskje på en ressonnerende tekst jeg skreiv for ikke så lenge sia med samme tittel som denne teksten. Der gikk jeg attakk på dette selvbildeopplegget; reklame o.l. med disse "perfekte" menneskene. Ikke skal jeg summere det opp, og takk gode skjebne for dét!
Jeg leste en Garfield - søndagsstripe en gang, og er en av de beste jeg har lest. Garfield står ved et tré og hører små "pipp", og klatrer opp, som den brave klatrer han har vist seg å være. Huggtennene viser seg idét han ser to små fugleunger av en særdeles stygg sort, oppi et reir, som vræler etter mat fra sin hulde moder! Men i neste rute famler Garfield på greina reiret ligger på, og han ender opp med å bli hengende i en vant stilling. Men samtidig stikker mora til ungene huet ut av et høl i tréet med et sadistisk, men komisk smil over fjeset, og trår til med å kile Gaffer´n på pondusen! Han holder litt, men så raser han ned i vill fart fra greina samtidig som han ler så lungene får bronkitt! Det hele kulminerer i at Jon sitter bak avisa og spør om, en heller krøstet Garfield, har hatt det morsomt ute. Da kommer den treffende kommentaren "Holdt på å dø av latter."
Hva kan vi trekke ut av dette? Vel, sett at Garfield er Bush, som vi alle "elsker". Han klatrer opp, ser sitt mål...som forøvrig kan være Irak, Pentagon, Sverige - velg sjøl...og labber bortover. Snubler. Oppdager noe som han TRODDE var en alliert, MEN som viste seg å motarbeid ´n hele tida (klisjé, klisjé). Og Bush detter. Som en effekt av ren og skjær sadisme. Om vi absolutt må trekke inn Jon i det hele, kan han gå for å være Bill Clinton, Colin Powell eller Tony Blair.
Nå er det nå slik at vi har medynk med Garfield som datt, men om Bush kommer inn, blir vel saken en annen. Nåja, jeg vil ikke at han skal miste alt han eier og har, men at han lærer den leksa han burde lære:
Ikke klatre i høye trær som barn!
Mvh.
Mats
Ps: http://www.garfield.com/comics/comics_archives_strip.html?1990-ga900311
Hva tenker du når du hører det berømte uttrykket "Høyt henger de..."? Tenker du på en og annen finansfyrste som daler etter et børskrakk lik et gammelt modellfly av museumsårgang med påfylt dram som bensin samt inkluderte 4 hull i understellet + et par hagleskudd i baken? Slik tenker jeg ihvertfall. Enten det eller et eple som faller ned fra greina si. Men det er et annet uttrykk. Men aller helst tenker jeg kanskje på en ressonnerende tekst jeg skreiv for ikke så lenge sia med samme tittel som denne teksten. Der gikk jeg attakk på dette selvbildeopplegget; reklame o.l. med disse "perfekte" menneskene. Ikke skal jeg summere det opp, og takk gode skjebne for dét!
Jeg leste en Garfield - søndagsstripe en gang, og er en av de beste jeg har lest. Garfield står ved et tré og hører små "pipp", og klatrer opp, som den brave klatrer han har vist seg å være. Huggtennene viser seg idét han ser to små fugleunger av en særdeles stygg sort, oppi et reir, som vræler etter mat fra sin hulde moder! Men i neste rute famler Garfield på greina reiret ligger på, og han ender opp med å bli hengende i en vant stilling. Men samtidig stikker mora til ungene huet ut av et høl i tréet med et sadistisk, men komisk smil over fjeset, og trår til med å kile Gaffer´n på pondusen! Han holder litt, men så raser han ned i vill fart fra greina samtidig som han ler så lungene får bronkitt! Det hele kulminerer i at Jon sitter bak avisa og spør om, en heller krøstet Garfield, har hatt det morsomt ute. Da kommer den treffende kommentaren "Holdt på å dø av latter."
Hva kan vi trekke ut av dette? Vel, sett at Garfield er Bush, som vi alle "elsker". Han klatrer opp, ser sitt mål...som forøvrig kan være Irak, Pentagon, Sverige - velg sjøl...og labber bortover. Snubler. Oppdager noe som han TRODDE var en alliert, MEN som viste seg å motarbeid ´n hele tida (klisjé, klisjé). Og Bush detter. Som en effekt av ren og skjær sadisme. Om vi absolutt må trekke inn Jon i det hele, kan han gå for å være Bill Clinton, Colin Powell eller Tony Blair.
Nå er det nå slik at vi har medynk med Garfield som datt, men om Bush kommer inn, blir vel saken en annen. Nåja, jeg vil ikke at han skal miste alt han eier og har, men at han lærer den leksa han burde lære:
Ikke klatre i høye trær som barn!
Mvh.
Mats
Ps: http://www.garfield.com/comics/comics_archives_strip.html?1990-ga900311
