torsdag, mai 31, 2007

Rudolf er rød på nesen

Det finnes mange neser. Noen er store, andre er små. Noen er runde, de fleste likeså. Ei nese er ett av faktorene som er det karakteristiske ved en person. Jeg vet ikke med deg, men ofte legger jeg merke til de ulike nesene som enten peker i retning himmelen, rett frem eller begravd ned i ei bok eller i bussrutene. Men hva har egentlig dette med en kjent og kjær julesang å gjøre? Attpåtil i månedsskiftet mai/juni? Grunnen er ikke så fjern egentlig.

Som nevnt før er nesa mi et emne til diskusjon. Den er i og for seg ikke helt frisk med tanke på et overforbruk av nesespray. Det har ført til en lei bivirkning: hyperaktive bihuler! Det hørres sykt ut, og det er det også. Men er man liten og sart og dum og ikke så interessert i annet enn å bli kvitt tette nesebor i stedet for å lese bruksanvisningen, går det gjerne sånn. Så alle barn: IKKE bruk nesespray mer enn 10 dager maksimum! Det er en livsfilosofi så god som noen annen!

Nå er det ikke sånn at den eneste egenskapen nesa mi har er å tette seg til i vekselvis høyre og venstre nesehi. Når jeg studerer bilder av meg sjøl i yngre versjon med en grønn, fjong Mickey Mouse caps og et stort, pent Solidox Kids-smil, er likheten mellom barnenesen og voksennesa mi slående. Jeg har enda dette "Holmenkollen-preget", og nesa er ganske kort i grunn. Den fant det bare for godt å stoppe mens leken var halvveis. En slags liten skihoppbakke med andre ord. Hadde nesa vært mer "utviklet", kunne jeg tatt patent på'n. Den er også litt artig på vinterstid og ellers i kalde strøk. Noen hevder at det første snøfnugg er et prima vintertegn. Jeg for min del trenger bare å sjekke om tuppen av nesa er blitt rød som ei fyrlykt! Det er like sikkert som det går mot vår. Det har ført til at noen har begynt å enten nynne på eller synge "Rudolf er rød på nesen" rundt juletider, når jeg er i lokalet. Det er en artig tradisjon, og julen er vel kanskje ikke helt den samme uten?

I løpet av de siste årene som jeg har blitt bevisst på mitt nesevise problem, har jeg konsultert legen. Jeg har gått to runder på en saltvannskur uten at det har hatt noen nevneverdig effekt på bihuleproblematikken. Men jeg har en mulighet: når jeg er fylte 20 år eller så, i hvert fall når nesa har sluttet å vokse så mye (om den ikke allerede har sluttet å vokse) så kan jeg ta en operasjon. Jeg er ganske frista til å gjøre akkurat det, men legen sier at det strengt tatt ikke er nødvendig. Dermed er nok en teori bekreftet: legestudiet innbefatter ikke empati i pensumet!

Neser, neser. Neser er rare ting. Neser er ganske stilig, egentlig. Neser er en av de få ting på kroppen som aldri slutter å vokse. Neser kan tyde på hvor i verden man kommer fra. Det finnes afrikanske former, asiatiske former, gresk profil, og nyankommeren "Michael Jackson-style". Denne er jeg strengt tatt ikke sikker på. Er denne fra kloden eller utenbys? Så må vi for all del ikke glemme alle nesers gudfar: Pinocchio!


Ærbødigst,

Mats

3 Comments:

Anonymous Anonym said...

halla.. ka meine du med holmenkollen nasa.. du har vel ikkje oppøvenasa du?? har ikkje eg løgge merke te vertfall.. hehe. du asso :D


Mvh nyskjerrig austevolling

torsdag, mai 31, 2007  
Blogger X said...

Søstra mi snorker. Skikkelig mye. Kanskje løsninga e å spraye nesa hennes full av nesespray hver natt!

søndag, juli 22, 2007  
Blogger Mats said...

Det er en pangløsning! Du får sove godt og lar drømmene dine forbli uforstyrret av ulydene. Det som derimot er leit, er at nesa hennes aldri blir den samme igjen. Men det er vel en prioriteringssak.

fredag, juli 27, 2007  

Legg inn en kommentar

<< Home