Knyttet til kaos

Det er noen ting her i verden man ikke forstår. Som man ikke SKAL forstå, eller forstå meningen med - et luftskip ved navn Hindenburgh, et skip ved navn Titanic, en bil ved navn Lada, en utdanningsminister ved navn Kristin Clemet...slik fortsetter det bare. Men det er én undervurdert ting som verdens forskningsråd har glemt å sette tenna i: Ledninger.

Ledninger. Joda! Jeg antar du nå har forstått hva denne teksten går ut på. La oss ta et eksempel:

Sett at MP3´en din ligger i bunnen av en sekk, svømmende i saker og ting som man helst ikke vil hvite hva er eller sette navn på. Ledningen til øretelefonene er forsvarlig surret rundt MP3´en til du sitter deg ned på et halvgammelt sete fra en heller tvilsom tidsalder med mye seigt og rosa klistra til under setet som den reineste elektrikerteip. Du skal til skolen såklart. Tre kvarter gjennom hoppende bulker og buktende svinger som ville fått Rally VM til å minne om Formel 1 i rullestolkjøring! Du tar opp MP3´en din med masse grommusikk inni, men det synet som møter deg minner mer om nåkken på storseilråa på Statsraad Lehmkuhl! Et heidundranes baluba av et knytekaos, med andre ord, som med første øyesyn virker urimelig vanskelig å få opp. Hvilket også er tilfellet, såklart.

Man lurer på hvordan en slange kan bukte seg frem slik den gjør, men ta nå bare et tverrsnitt av en tynn liten ledning til et par øretelefoner, så skulle den gåten være løst. For makan til sinnsyke killerkombo´er av noen knyter en slik ledning klarer å prestere, er det ikke mulig å fremstille! Slik fant man på alle stikkene og båtmannsknopene man kjenner til i dag. Det er ihvertfall min teori.

Så hvorfor er det sånn? Er det rester av magnetiske felter igjen i kobbertrådene som får hele sulamitten til å vri og vrenge på seg til de mest intrikate og komplekse knutesystemer som ville få hvilke som helst slangemenneske til å bli grønn av misunnelse? Eller er det pur, ond magi som er syndebukken? Hva tror du?

Det eneste man kan gjøre, er vel å se på den lyse siden og tenke som så at man får fingertrening og bedre motorikk. Det trengs! Håper jeg.

Ærbødigst,

Mats

Kom Høst, du skjønne milde...

Dagen i dag, den 3. september, er en fin dag. En rolig dag. En sval vind blåser forsiktig og rolig, og markerer at sommeren i 2005 er nå offisielt over. Noen gremmer seg kanskje over det? Vel, det kommer an på personen; om hvilken årstid man favoriserer. Vi er alle forskjellige, og takk lov for det! Jeg for min del ser frem til en ny, berikende høst, både på godt og vondt.

Jeg har alltid likt høsten, men i de siste årene har jeg lært skikkelig å se på de enkle verdiene denne rolige årstiden bringer med seg: Den friske, kjølige vinden av et forbigående år som flyr rundt ansiktet og lærer deg å slappe av, lyden av de raslende, guloransje bladene i høstvinden som flyr mot en ukjent destinasjon, de fantastiske kveldsbildene på himmelen malt i lysende, varme toner, men samtidig akk så kjølige - i det hele tatt er høsten en verdig avslutning på et fargens år!

Høsten er en årstid der du kan slappe av og bli inspirert. Det er en årstid der du kan, på en regnfull dag, sitte inne i klasserommet og ha en go´konversasjon med klassecomradene, eller sitte hjemme i stua i en lun sofa og se ut med go´musikk i ørene. Det er en årstid der du kan virkelig nyte den evig lokkende nattehimmelen, som frister med drømmer om eventyr og frihet! Det er en årstid der du kan sitte inne på en café eller kaffebar og slappe av med noen venner og noe varmt å drikke, og være takknemlig til Gud for den velsignelsen Han gir som vi så ofte undervurderer!

Jeg velger å se på høsten som bl.a. den opplysende tiden av året; da øynene åpner seg og ser tilbake på gode stunder av årene, da vi nyter nuet og ser frem til nye opplevelser.

Det er antakeligvis noen som ser lite frem til høsten, og gremmes over det faktum at det blir kaldere og mørkere. Men høsten er like berikende som sommeren, om man bare legger litt mer merke til det!

Ærbødigst,

Mats