mandag, november 22, 2004

Vi vil hjem til våre fedre, jo rockere, jo bedre - OLÉ!

OK, liten oppsummering fra sist: Skolen går så det svinger salsa etter, jeg skriver enda bokmål (et midlertidig prosjekt), jeg har en bamse i lomma mi - David Alexander, døpt av Jackie og gjengen, en solgt tegning til 100 kr, en stygg, men morsom transvestitt-episode, og mye mengder av "babe", "groovy" og flørting samt frieri. Akk ja, livet er herlig! Om dere vil veta no mer om disse heller...ja...punkt kan vi kalle dem, ta kontakt på evt. mail!

Så dagene har bestått i mye saklig, men en aldri så liten hending jeg vil trekke fram fra i dag, 22/11-04, som forøvrig har vært en vakker dag både værmessig og sosialmessig, vil jeg legge særskildt vekt på: Et mulig gjennombrudd i rockens historie! ps. ta eventuelle krydderpunkt med en klype salt!

Jeg er en liten rockefantast av muligens kosmiske,dog sjenerte grader, selv om det kaaaanskje ikke virker sånn. Og opp gjennom de siste 2 åra har jeg møtt på grusomme eksempler på ytterliggående fæl musikksmak (no offence),men mirakler skjer på de forunderligste måter! Og i dagen i dag begynte det.

Vi i klassen satt og snakka på den måten bare VI kan, i kult- og kunsturhistorietimen, da jeg lånte vekk den syke, syyyyyyke discman´en min til jenta som satt bak meg. Hu ville høre musikken som jeg tilbød, og likte Velvet Revolver, og kanskje det andre, bortsett fra Snow Patrol (???). Denne kongejenta ville ha meg til å skrive opp en drøss med band og musikk jeg skulle anbefale hu å laste ned. Det var greit. Hu liker jo litt rock fra før. Så den beskjedne, men særdeles vakre lista blei etter hvert skreve ned. Men så! Ei anna jente i mitt lille harem kom bort og ville ha den samme gromlista, og da satt überjubelen i høytaket hos meg: Rocken har kanskje en sjanse her allikevel?! Så akkurat nå sitter kanskje chicks og lytter til de råe riffa til Velvet, det fantastiske melodiøse fra Oasis, the magnificent The Hellacopters, osv.! Tenk det, sugababes! Pluss dette, så har jeg en annen mektig "alliert" med meg på teamet: Arne, som er mer rockefantastico enn meg. Så har vi da Ragnhild i formgjeving A-klassen. Kyss og klem til dem.

For meg er rocken en slags konge over all musikk: Den kommer stort sett inn i all musikk jeg har og hører på, og da er det like naturlig for meg at jeg har en aldri så liten familie i rocken som smør tilhører på loff. Denne episoden på skolen er på en måte "return to my roots" look alike - thing, og vi får håpe det beste!

Her passer det en fin avslutning, skavvisseeeee...JO!
- Et lite steg for menneskeheten, et stort steg for rocken!

"Koz og klemzz" fra meg!