torsdag, juni 02, 2005

De søte små

Jeg kom over en vakker historie fra nesteklikk.no!
- God fornøyelse!

"Ekorn fra helvete
Av
Sverre Bjørstad Graff, 08.02.2004 17:23

En sann historie om hvordan en lykkelig barndomsopplevelse kan forandres til et mareritt på bare ett sekund.

Ta en god titt på bildet under. Det viser undertegnede som seksåring i en park i Sarpsborg. Det er en sommerdag på begynnelsen av åttitallet. Jeg har en pose med brødsmuler for å mate fugler. Så kommer et nysgjerrig ekorn bort til meg, og jeg strekker ut hånden med smuler. Det er nesten rørende vakkert.


Og nå er det på sin plass å si noen ord om marginer. Den hårfine grensen mellom to kontraster, øyeblikket som kan skille glede fra sorg.

For bare ett sekund etter at dette stemningsfulle bildet er tatt, skjer det noe uventet som bryter idyllen. Ekornet angriper! Det angriper meg. Det er ikke det spor interessert i brødsmulene jeg har smuldret opp. Neida, ekornbeistet går etter høyre pekefinger! Det hugger tak i fingeren og biter seg fast.

Min reaksjon er den eneste fornuftige: Jeg skriker, slipper det jeg har i hendene og reiser meg brått opp. Men ekornet henger fast. Det vil ikke slippe taket. Jeg er et lite barn på seks år med et ekorn hengende fast i høyre pekefinger. Jeg titter ned på ekornet. Ekornet titter på meg. Det er et blikk som lyser ondskap. Jeg prøver å riste ekornet av meg. Moren min griper inn. Jeg hyler mens jeg slår takten med hånden.

Ekornet faller av og piler inn under trærne. Fingeren min blør. Moren min kommenterer at halen til ekornet ser pistrete ut. Den er ikke så tykk og fin som den burde ha vært. Ekornet ser sykt ut. Sykt og sint. Moren min lurer på om ekornet kan ha rabies. Rabies eller en infeksjonssykdom. Bedre å være føre var, sier moren min. Man kan aldri vite med dyr. Fingeren min blør fortsatt. Vi kjører til legevakten.

Jeg kunne ha lagt ut i det vide og det brede om hva som skjer videre. Jeg kunne fortalt om turen inn til sentrum, i full fart, og om min mors ønske om å få satt stivkrampesprøyte i meg. Jeg kunne nevnt flere sykdommer som kan overføres fra dyr til mennesker. Og jeg kunne utbrodert samtalene vi hadde med de ansatte på legevakten.

Alt dette dropper jeg. Så går jeg tilbake til bildet igjen. Det idylliske bildet av en seksåring som er venn med naturen en sommerdag på åttitallet.

Det er rart hvor små marginene ofte kan være mellom barnlig idyll og bitende realisme...
Tyve år senere er jeg i Afrika og skal klappe en løve. Men det er en annen historie..."


- En ytterst grusom fortelling -

Mvh.

Mats

2 Comments:

Blogger drama queen said...

Flott! Rabies ekorn! Hva er det neste? Mutant gåsunger??
Bra blogg:)
(Selv om jeg ble litt nærvøs)

mandag, juni 06, 2005  
Blogger Elisabeth Lunde said...

jah.. og eg som trudde ekorn va søte.. og katrine? visst du nåken gong ser mutante gåsunger.. ikkje vis dei te meg... eg vil ikkje sjå og eg vil ikkje høyra..
mats... bra blogg...

onsdag, juni 08, 2005  

Legg inn en kommentar

<< Home