Jeg regner med at jeg kan si dette uten noen videre alvorlige konsekvenser: Jeg har aldri vært en feinschmecker når det kommer til mat. Man kan si at jeg er på god vei til å bli en typisk student som overlever på nudler, Grandiosa, havregryn og diverse annet den tid jeg kommer til å flytte fra heimen. Men ting kan forandre seg, og jeg håper det beste!
Min bror, Tomas, har hatt busjda´ i da´ - 30 år (og flere til komme) her i verden. Som så mange andre så hadde vi kake: en såkalt "Opp - Ned" kake visstnok. Ikke spør meg hvorfor når det gjelder navnet og evt. funksjon...kanskje av praktiske hensyn? Det gir jeg beng i! Uansett - standardfyll på toppen/bunnen er da et lass med hasselnøtter limt sammen av gudene-hvet-hva. Desverre har jeg den leie funksjonen at jeg ikke takler visse nøtter, ikke i det hele tatt! Og Hazelnutten er ikke et unntak. Dette gjorde at det å fjerne hasselnøttlaget ville være som å fjerne en jernplate naglet fast til solid granitt! Joda, jeg lot bli toppen og gikk heller løs på resten av kaka...som smakte fortreffelig, forøvrig.
Middagen hadde fra før tatt plass så etter kaka tok jeg meg en konfektsjokolade ved navn Mon Chéri med en avbildet morell utpå papiret. Fargene på undertegnede papir var varme, med forskjellige toner i rødt, og minnet om noe søtt og godt. Jeg pakket den opp, men akkurat da gikk såklart Mon Chéri´en ad undas i dørken! Ikke noe problem i seg selv, men blikkfanget var en viskøs, gyllengjennomsiktigfarget guffe som blødde ut av krateret av restene etter sjokoladen. Uten videre tanke på dét, ble restene omhyggelig pakket inn i en serviett og lagt på asjetten sammen med kakerestene med hasselnøtt på. Jeg ble tilbudt en ny sjokolade av samme sort, jeg takket ja, passet på å la MEG få sjokoladen istedenfor gulvet, og tygde til. Det var da en likørsjokolade, og for de som ikke er helt trygg på hva dét er, så er det en væske som gjør at en blir full om man lesser innpå med 50 ++ av likørsjokolader. Jeg regner med at ingen gjør dét, med unntak av Bassefar i Olsenbanden Jr. Alt i alt er likør en sterk ting for tunga.
Da Mon Chéri hadde komt seg trygt ned i magen, la jeg papiret etter den trygt ned på asjetten, som da gjorde det slagmarksaktige bildet komplett: Kake m/ nøtter, sjokoladerester, sammenrullet papir toppet med to sjokoladepapirrester - man kan vel se det for seg. Etter en rask tanke gikk jeg ut på kjøkkenet med asjetten og kvittet meg med dette. Det var det eneste humane å gjøre. Men humant for meg, humant for de andre eller for maten? Jaja, shittau´!
Skyld på meg. Skyld på omstendighetene. Skyld på glatt, franskprodusert sjokoladepapir! Man må bare innfinne seg i at sånn er det! Det fins gode dager, og det fins dårlige, og dett er dett!
Og det verste var at jeg ikke likte Mon Chéri´en.
Ærbødigst,
Mats
