Liv og Kjærlighet

Det skjer enkelte ganger når jeg sitter framfor en PC. Jeg ser noe, f.eks. et bilde eller en tekst, og plutselig begynner skapertrangen i meg å dirre. Jeg vil skrive! Men hva? Nå nettopp så jeg på en medbloggers tekst, og ble inspirert. Jeg så space'et til en venn av meg, og jeg ble inspirert. Jeg ville skrive. Men hva?

Jeg har lenge sittet med en fornemmelse av å ha noe i nøtta som vil ut, men som enda ikke kan. Kanskje fordi tiden ikke er moden for det? Noe underlig, noe som forteller en historie. Men hva? Men jeg kommer på disse bildene jeg så. Ulike bilder. En fotoserie av noen sydenturer, en annen fotoserie med én enkelt person der bildene forteller noe. Men hva? Det er ikke selve fotografiene som forteller meg at "Her er det noe spesielt", men selve historien: Hvem er personene? Hva er historiene deres? Hvordan er de? Hva er fremtiden deres?

Det sies at et bilde sier mer enn tusen ord. I blant kan det føles som en overdrivelse. Av og til ikke. For om du skulle fortelle noe om et bilde, hadde du klart det? Visst går det an å fortelle hva som skjer, hvor det er, og hvorfor! Men kan du forklare sjelen til det? Kan du se inn i øynene på en person og si hvem den er? Jeg tror ikke det. Det ligger noe unikt bak disse øynene. Noe fantastisk! Selve personen! Sjelen! Ingen kan sette fingeren på eksakt hva det er, kanskje til og med ikke personen bak øynene selv! Jeg vet kun om én: The Big Guy.

Så hva ser vi når vi ser inn i øynene til en person? Hva ser vi når vi ser et ansikt ulikt noe annet vi har sett tidligere? Ser vi sorg? Ser vi glede? Ser vi motløshet? Ser vi håp? Vi ser noe unikt, noe som er one of a kind. Tingen er, at vi ser en verdi utenom det vanlige, noe som ikke tilhører det materielle. Vi ser noe som er skapt med kjærlighet, noe som er skapt med lidenskap. Og sånn er det når vi ser på naturen rundt oss! Hvordan kan det ha seg slik at vi kan se på en stein, og undre oss over skjønnheten ved den, hvorfor den er slik den er? Hvordan kan det ha seg at vi undrer oss over noe som ikke har sjel eller hjerteslag? Noe som er dødt? Jeg tror det er fordi den er skapt av det som er liv: Kjærlighet! Det er som med et maleri: La oss si at to kunstnere blir bedt om å male akkurat samme motiv. Den ene gyver løs på arbeidet med glede og interesse, og legger ned sjelen i arbeidet! Den andre gjør det bare fordi han er bedt om å gjøre det. Resultatet blir på prikken likt. Hver linje er lik, og hver fargeklatt har presis samme nyanse! Men allikevel er noe annerledes. Hva er det? Hva gjør det ene bildet så annerledes enn det andre, selv om det er helt likt? Jo. For bak det ene ligger det en historie, en sjel, en glede, en lidenskap.

Når vi ser et ansikt, ser vi noe helt spesielt. Vi ser en unik person! Men vi ser noe mer. Vi kan ikke se det, men vi merker kraften i det! Jeg tror at det vi ser; det vi merker, er kjærligheten. Kjærligheten i prosessen og skapelsen av denne personen! En person skapt i kjærlighet av nettopp Gud! Gud som har skapt deg slik fordi han elsker deg som den du er. Og da kommer kanskje spørsmålet: Hvorfor skapte Gud oss? Han som er så allmektig, hva trenger han oss til da? Jeg tror svaret er svært enkelt, men likevel svært komplisert: Hvorfor vil et ektepar ha barn? Kjærlighet skaper liv, og dét et liv som er helt spesielt; noe uvurdelig! Én av grunnene til at hvert enkelt menneske er så verdifullt, er at det bærer en signatur: Guds signatur: Kjærlighet!

Kanskje det var dette som gnagde meg i bakhodet i så lang tid? Eller er det noe annet? Det får være. Den tid, den sorg! Men det er gøy å kunne dele tankene med dere! Setter pris på tilbakemelding på denne teksten, og hva dere tror om den:)

- Hva forteller det? -

Ærbødigst,

Mats