...

I skrivende stund sitter jeg godt tilbakelendt i den heller tvilsomme stolen min. Faktisk rimelig godt tilbakelendt! Nesten som å sitte på skolen de to første timene en mandags morra med matte. Da i "full sving" med repetisjon og gjennomgang av tidligere prøver som ikke gikk helt smertefritt. - Hjernen går på sparebluss, øyelokka er i ferd med å glemme det som heter for muskler, som da fører til en nedadsigende opplevelse, så å si. Fingrene beveger seg i slow motion. Så har vi jo også disse sære vuggebevegelsene på huet mitt, så klart, med dette spesielle glimtet i øynene.

Da spør jeg dere: Hva er jeg nå? Gratulasjoner til den første som svarer.

Mvh.

Mats